Analysering av Fritt Vilt 3

Handlingsreferat

Fritt vilt filmene er norske skrekk filmer som omhandler en mann som bor på et forlatt hotell på Jotunheimen. Det som er med denne mannen er at egentlig tror alle han er død etter at han var meldt savnet da han en gang forsvant i barndommen. I de to første filmene får vi se hvordan han lever og hva han driver med oppe på det forlatte hotellet, og hva han gjør med de menneskene som våger å komme dit. I denne tredje filmen av serien skrur vi oss tilbake i tid, og får vite hva som egentlig skjedde med denne lille gutten som vokste opp til å bli et monster. Filmen starter med han vi er i 1976 på dette hotellet som da er hans hjem, hvor han bor da med moren og faren sin. Vi får et innblikk av hvordan han lever og vi får til og med se korte scener hvor gutten blir blant annet mishandlet av sin egen far. Videre skrues tiden fram 12 år, og en gjeng ungdommer på seks personer er på utflukt på Jotunheimen. De besøker hotellet, men finner fort ut at dette er et sted de definitivt ikke vil sove. De bestemmer seg dermed for å sove litt lenger unna hotellet ved åpen himmel. Allerede første natten skjer det nifse ting i denne skogen, og ungdommene får hver sin gang møte den skumle fjellmannen.

Konflikter

I løpet av filmen møter vi på flere konflikter. I sentral og viktig konflikt er blant annet konflikten mellom den skumle fjellmannen og hans "hjelper". Denne hjelperen reddet gutten fra å død i et snøskredd, og har siden passet på han. Hjelperen ønsker ikke å drepe mennesker, men har dermed ikke noe i mot å mishandle dem og voldta dem. Fjellmannen derimot dreper på de mest brutale måter ved hjelp av både kniv, øks, hagle og annen form for våpen. Dette blir dermed en sentral diskusjon mellom partene, om ofrene skal få lov til å leve eller ei. Denne konflikten skaper en viktig spenning gjennom hele filmen, for du vet aldri hvem av disse monstrene du skal høre på eller stole på. Vil ofrene bli drept, eller vil de ikke bli drept? Hva kommer i så fall til å skje med dem.

Virkemidler

I denne skrekk filmen brukes det en rekke virkemidler for å oppnå spenningen i kinosalen. Musikken er blant annet et sentralt virkemiddel. Vi hører gjentatte ganger den samme bakrundsmusikken, og vi hører flere ganger gjentagelse musikkens form. Det er også brukt typisk 80-talls musikk for at vi skal føle at vi er tilbake på 80 tallet når vi ser disse ungdommene koser seg på tur rundt bålet med øl og godt selvskap.

Også lydeffekter som vind og susing brukes for å skape den rette stemningen.

Filmen har desidert en spesiell vinkling. Seerne "heier" for all del på ungdommene, og setter fjellmannen i et veldig dårlig lys gjennom hele filmen. Bare man ser fjellmannen så grøsser man, og det skapes alltid en uhyggelig stemning rundt denne mystiske mannen.

Også virkemidler som kostyme og sminke blir brukt mye gjennom filmen. Ungdommene er skitne og ser kalde ut med lite klær på seg. Håret deres er rufsete og sminken til jentene er gnidd utover av tårer. Flere av ungdommene er også dekket av blod på ulike deler av kroppen. Dette gjør at vi syntes synd på dem, og føler også litt med dem. Det smitter rett og slett litt over når de ser kalde ut, og det gjør også at stemningen blir uhyggelig. Fjellmannens kostyme er stort og mørkt, og hans ser varm og godt påkledd ut. Dette gjør at han får mer makt, og virker naturlig skumlere også. Et viktig og sentralt virkemiddel i filmen.

Karakterene i filmen er veldig enkle og lite kompliserte. Vi har kjæresteparet som små krangler litt, nerden, og en gutt og en jente som finner en veldig god tone. Klærne de brukes er tydelig gamle, og vi skjønner fort at ikke disse personene lever i dette århundre.

Det meste av filmen foregår ute i naturen, og vi oppholder oss lite inne i varmen. Dette gjør filmen enda skumlere. Ungdommene er forlatt, alene ute i den kalde og mørke skogen, med en stor og mektig mann løpende rundt etter dem. Handlingen forgår også for det meste i mørket, og det gjør ofte at vi skvetter mer til når noe uventet skjer. Fjellmannen blir sjeldent filmet i helfigur, og vi ser ofte bare små detaljer av han, som for eksempel en hånd, en fot eller en rygg. Vi får nesten aldri sett ansiktet hans tydelig. Vi får sett han helt mot slutten i helfigur tydelig.

Filmen er spilt inn på en veldig bra måte, i følge mine meninger. Når noe uhyggelig skjer, eller noe må skjer raskt er filmingen utydelig, og kamera er ustødig. Når det skjer lite i handlingen eller vi venter på at noe skal skjer er det ofte helt stille uten en eneste lyd, samt med at kamera er stødig og i lite eller ingen bevegelse. Dette skaper spenning, samtidig som at vi får med oss detaljer.

Dialogene mellom karakterene er enkle og lette å oppfatte. Korte ord veksles mellom, og det foregår ingen lange samtaler med mye detaljer. Noen av samtalene foregår i total stillhet, mens andre samtaler skrikes som for eksempel som et varsel om fare. Dette skaper også spenning, for det ville neppe vært like spennende om ungdommene hadde visket til hverandre: "Han har en øks, han kommer til å drepe oss!" sammenlignet hvis de skrek til hverandre.



Blogges, Selma ! <3