"Peer du lyver!"

Peer Gynt - Henrik Ibsen

Handlinga:

Akt 1.

Peer har vori til fjells for å jakte, men kommer heim utan hagle eller vilt, så mor Åse blir sur. Peer forteljar ei lang historie om kampen mellom han og bukken, og overbeviser Åse om at historia er sann. I ein lang diskusjon kommer hun inn på at Ingrid på Hægstad garden gjerne ville hatt han, men at hun nu er tatt. Hun skal gifte seg dagen etter, men Peer gir seg ikkje. På vegen møter han smeden Aslak som han tidligare hadde komma i slåsskamp med. Aslak gjør narr av Peer og får han til å nesten gå heim igjen. Men etter at Aslak har gått vidare hører Peer latter frå Hægstad garden, og ser eit titals jenter, så han velgjer å fortsette ned til garden. Nede på garden vil ingen snakke med han, og alle jentene kommer seg vekk frå han. Men så kommer dei nyinnflyttande, og Peer ber hun eine opp til dans. Solveig som hun heter, seier ja, så lenge hun får gå inn å helse på gardsfamilien først. Men når hun kommer ut igjen har hun funnet ut kven Peer er og vil ikkje ha noe med han å gjøre. I mellomtida, mens Solveig var inne, hadde brudgommen spurt Peer om han ville hjelpe han med å få ut bruda, som hadde låst seg inne på eit rom, men det akt 1. enda med var at Peer og bruda rømte opp til fjellet.

Akt 2.

Ingrid og Peer er oppe i fjellet, men Peer innser at det bare er ei kvinne som er god nok for han, og det er Solveig, så han jagar Ingrid vekk. Lenger nede i dalen har dei andre også starta ei lete aksjon etter Ingrid. Oppe i fjellet igjen møter Peer på Den grønkledde, som er dottera til Dovregubben. I Peer sine augne er den grønkledde enda betre enn Solveig, og det er nå den grønkledde, han vil gifte seg med. Så de går inn til Dovregubben sin hall, der Peer spør om å få dottera hans, og hele kongeriket. Dovregubben blir med på å gi han dottera og halve kongeriket, viss han lover å aldri forlate riket, være seg sjølv - nok og kvitte seg med sine kristenmansklær, men ombestemte seg da han måtte bli til eit troll, og Dovregubben ville skjære i auget til Peer så han ikkje ville skilja rett frå galt. Han kom seg vekk, og våkna opp på ei seter. For heile akt 2. etter han møter den grønkledde viser seg å vere ei draum.

Akt 3.

Peer lever ute i skogen og bygger seg ei hytte. Mens han bygger denne hytten kommer Solveig gåande. Hun har brott med familien sin og vil leve med han, så Peer ber henne gå inn i hytta. Mens han er ute å huggar ved, kommer en gammal dame som presenterer seg som den grønkledde. Hun kommer saman med eit barn som hun seier er Peer sitt, og hun seier at han må passe på dette barnet frå nå av. Viss han ikkje gjør det vil den grønkledde være saman med Peer kvar gang han er med Solveig, så for å sleppe dette rømmer han igjen. Når han kommer ned til garden kor Åse bor, er hun blitt sjuk, og vil ikkje leve stort lenger. For å muntre henne opp forteljar han ei lang historie, men når han er ferdig har Åse sovna sakte inn.

Akt 4.

Peer har flytta til utlandet, kor han har lykkes bra med forretningane. Han  har fått mange venner frå forskjellige land, og har begynt å jobbe saman med andre. Han jobbar bare med de som virke som om kan lykkes, men blir til slutt svikta av vennene sine. Etter å ha blir rana fleire gonger velgjer han å bli en historikar. Derfor flytter han til Kairo, kor han blir utnemnt som keisar for en liten folkegruppe. Men dette driver han frå forstanden og han lengtar heim.

Akt 5.

Utanfor norskekysten er Peer på et lite skip. Det blåser opp til storm, og midt på natta oppdagar dei trebitar frå en båt flytende rundt dei. Mens mannskapet prøver å finne ut kva som har skjedd, møter Peer på en annen passasjer. Den andre passasjeren spør om han kan få bruke liket til Peer til vitskapelig bruk viss noe skulle skje med han i denne stormen. Den tanken likte ikkje Peer, og ville ikkje gi bort kroppen sin, sjølv om han da ville vere død. Idet den andre passasjeren forsvinner, spør Peer om kven andre passasjerar som var om bord, men kapteinen seier at han er den einaste. Foran skipet oppdagar dei ei liten holme, men de rekker ikkje å komme seg unna, og skipet forliser. Heldigvis klarer han å redde sitt eiget liv ved å få tak i den eine livbåten, men det på bekostning av kokkens liv sida kokken ikkje fikk plass i livbåten.

    Når han kommer tilbake til Hæstad garden er det ein auksjon, og han velgjer å legge ut et slott som han liksom eiger for sal. Men ingen kjenner han igjen, og dei bare forteljar at Peer Gynt var en dikter som ble hengt et sted utanlands. Når han går oppe i skogen kor han hadde bygget hytten sin, hørte han mange forskjellige stemmer. Alle minte han på om kva han ikkje hadde fått gjort i livet sitt, og kva han burde hatt gjort. I tankane sine møter han mor Åse igjen, og Solveig. Til og med Dovregubben møter han, som meiner at hele tida sida dei først hadde møttes, at Peer hadde levd som eit troll. Inne i skogen innser Peer at han må oppsøke en prest,  og går for å lete etter ein. På vegen møter han djevel som seier at han ikkje kommer til helvete, og at det han har gjort hittil er riktig av han, men Peer skjønner at djevelen lyg, og innser sjølv at livet hans har vori bortkastet. Hele livet har han gjort ting halvvegs, og det er kun Solveig som kan hjelpe han med å få meining i livet igjen. Når han endelig kommer frem til Solveig, seier hun bare at han ikkje har synda, så alt er i orden.

Verkemidlar og språk:

Dette er den siste teksten Ibsen skrev på rim, og nesten alle setningane er skrevet på rim. Setningane og linjene er delt opp slik at teksten får en rytme, og at ein enkel kan lese i ei rytme eller takt. Et eksempel er denne replikken av Åse:

Hold din mund!

Du er gal i bunde og grund,-

Nå, det er forresten sandt,-

noget var derblevet af dig,

hvis du ikke dagstødt gav dig

af med løgn og tøv og tant.

Hægstadjenten var dig god.

Let du havde vundet spillet,

hvis du rigtig havde villet-

Mesteparten av stykket er skrevet i replikkar, med noen få stedsanvisningar markert i parentes og kursiv. Stykket var opphavlig ment som lesestoff og ikkje som skodespel, så i den opphavlige teksten er det ingen direkte sceneanvisningar. Hele teksten er også skrevet på dansk norsk, så noen ord og setningar kan vere vanskelige å forstå.

Karakterane:

Peer Gynt: Peer er en kreativ og oppfinnsam person. Jenteproblemar er noe han støytar på gjennom heile teksten, grunnen til disse problema er nok at han er for rastlaus til å holde seg til en jente over lengre tid. Han lyg mye, noe alle de som kjenner han seier.

Åse: Peer du lyver

Peer Gynt: Nei, jeg gjør ei!

Åse: Nå, så bann på, det er sant!

Peer Gynt: Hvorfor banne?

Åse: Tvi; du tør ei! Alt ihop er tøv og tant!

Peer Gynt: Det er sant - hvert evige ord!

Denne samtalen er det første som er skrevet i dette stykket, og allereie da får vi et inntrykk av at Peer er en løgnhals. Han er også ambisiøs og drømmer om å blir rik og verdensherskar.

Åse: Åse er moren til Peer, og er ganske lei av at Peer aldri får noe praktisk gjort. Hun er en enke, etter at faren til Peer, Jon Gynt døde. Som person er hun sta, men også allsidig. Hun ville gjort alt for Peer, noe man får sjå i begynninga av teksten, kor hun ber bonden på Hægstad gard om å straffe henne og ikkje Peer.

Tema:

Tema i dette teaterstykket kan vere kjærleik. Han har tydelige problem med jenter med gir seg ikkje. Rett før han overbeviser Ingrid om at hun skal rømme med han, faller han for Solveig. Kun ei natt etter at han og Ingrid har rømt, innser han igjen at han har gjort en feil. I hans auge har det seg slik at "djevelen er i alle kvinner, unntatt éin" og den eine er Solveig. Gjennom hele teksten møter han nye kvinner, men til slutt ender det igjen med at elskar Solveig høyast. Eit anna tema kan vere materialisme. Peer er veldig materialistisk og ønskjer all verdens rikdom på andre sin bekostning. Dette er noe man kunne gjenkjenne seg i på den tida denne teksten ble skrevet, men i enda større grad i dag. Som det ble beskriva vil ikkje ting gi deg lykke.

Konflikten:

Konflikten i denne teksten er at Peer tenkjer bare på seg sjølv, noe som gjør alt verre for dei andre som er rund han. Kor enn han går etterlatar han seg missnøye og tragediar.